Om Norsk talegjenkjenning i Media

Fra IKT Hjelpemidler
Hopp til: navigasjon, søk

(Du kan gjerne legge til nye artikler med lenker. Den nyeste kommer alltid øverst!)

desember 2016[rediger | rediger kilde]

28.10.15[rediger | rediger kilde]

TALEGJENKJENNING PÅ NORSK

– Dette er den norske syke. Vi skal helst finne opp hjulet på nytt

Brukere frykter norskutviklet taleprogram blir for dårlig.

Av  Jannicke Nilsen (@jannickenilsen)

Publisert 28. oktober 2015 kl. 09:36 - Oppdatert 28. oktober 2015 kl. 12:00

22.10.15[rediger | rediger kilde]

TALEGJENKJENNING PÅ NORSK - Teknisk Ukeblad

NAV og brukere ønsket etablert amerikansk taleteknologi. Nå skal et norsk selskap bygge opp nytt program.

Windows Speech Recognition vs Dragon NaturallySpeaking[rediger | rediger kilde]

http://anewdomain.net/2014/01/28/lamont-wood-windows-speech-recognition-vs-dragon-naturallyspeaking-shootout/

10. juni 2015[rediger | rediger kilde]

Apple klar med norsk utgave av Siri - (dinside.no)

oktober 2014 - Statsbudsjett 2015 avsetter 13 millioner til norsk talegjenkjenning[rediger | rediger kilde]

Utvikling av talegjenkjenning på norsk

Talegjenkjenning er teknologi som gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale. Teknologien finnes i dag tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk. Personer med varig nedsatt funksjonsevne kan i dag få stønad til talegjenkjenningsprogram på engelsk dersom dette vurderes som et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel. I tillegg til å kunne fungere som et hjelpemiddel for funksjonshemmede, vil programmet kunne være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker. Programmet vil også kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer. Dette vil kunne være til stor nytte for døve og hørselshemmede.

Fordi norsk regnes som et lite språkområde, nøler kommersielle leverandører med å ta de fulle utviklingskostnadene. Regjeringen foreslår derfor at det for 2015 bevilges 13 mill. kroner til utvikling av talegjenkjenningsprogram på norsk. Midlene vil i henhold til lov om offentlige anskaffelser lyses ut i åpen anbudskonkurranse innenfor EØS-området.

Innsatsen knyttet til et sterkere sosialt sikkerhetsnett er nærmere omtalt under Del II, resultatområde 2, hovedmål 4.

februar 2014 Din Hørsel 01/2014[rediger | rediger kilde]

“Talegjenkjenning funker!” - artikkel om teksting av direkte TV-sendinger. Løsningen BBC i England bruker for å tekste alle sendingene, samt direktesendingen er talegjenkjenning. Artikkelen stiller spørsmålet om hvorfor vi ikke bruker denne teknologien i Norge, og mener at dette er et politisk ansvar å få det til.

juni 2013[rediger | rediger kilde]

6.5.13 Talegjenkjenning kan redde det norske digitalspråket[rediger | rediger kilde]

http://www.tu.no/it/2013/05/06/-talegjenkjenning-kan-redde-det-norske-digitalspraket

21.3.13 Talesystem på norsk er lønnsomt[rediger | rediger kilde]

Samfunnsøkonomisk ukomplisert, mener professor ved NTNU, Torbjørn Svendsen.

http://www.tu.no/it/2013/03/21/talesystem-pa-norsk-er-lonnsomt

21.3.13 Teknisk Ukeblad - første side nettutgave[rediger | rediger kilde]

http://www.tu.no/it/2013/03/21/avhengige-av-talegjenkjenning-for-a-jobbe

14.3.13 Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

Arbeidsdepartementet: Ser på talegjenkjenning på nytt:

http://www.tu.no/it/2013/03/14/arbeidsdepartementet-ser-pa-talegjenkjenning-pa-nytt

10.3.13 VG[rediger | rediger kilde]

Full regjeringsstrid om talegjenkjenning: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10108075

10.3.13 Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

9.3.13 Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

TALEGJENKJENNING DRAGON NATURALLY SPEAKING – Dette må du fikse, Stoltenberg: http://www.tu.no/it/2013/03/09/-dette-ma-du-fikse-stoltenberg

VG nett siterer hele artikkelen

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10108075

8.3.13 Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

NUANCE DRAGON - Høyre, Frp og Krf: Betal for taleteknologi: http://www.tu.no/it/2013/03/08/hoyre-frp-og-krf-betal-for-taleteknologi

7.3.13 Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

  1. TALEGJENKJENNING PÅ NORSK - Språkteknologi kan spare to milliarder trygdekroner (original - intervju med bruker, importøren og oss i NAV: http://www.tu.no/it/2013/03/07/sprakteknologi-kan-spare-to-milliarder-trygdekroner
  2. VG nett siterer hele artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10101331
  3. ABC nyheter gjennom starsiden.no følger opp: http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2013/03/08/sprakteknologi-kan-spare-milliarder-trygdekroner

24.6.13 Teknisk Ukeblad

Skal gjenkjenne alle språk, Av  Norunn K. Torheim, VERDIKT: http://www.tu.no/it/2012/06/24/skal-gjenkjenne-alle-sprak


Nyhetsbrev Nytt NB21 - fra Nasjonalbiblioteket om norsk talegjenkjenning:[rediger | rediger kilde]

Datamaskin, slå deg på!

Den som sender epost til Mosken Bergh, lyt rekne med å få svar på engelsk.

Sjølv ville ho gjerne ha skrive på norsk, men det vil ikkje skriveprogrammet

hennar. I alle fall ikkje enno.

Les hele artikkelen her:

http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Nytt-NB21

Dagens Næringsliv[rediger | rediger kilde]

lenke?

Sender deg også ett nylig innsendt leserinnlegg til DN som jeg og en annen bruker av talegjenkjenning står bak:

Uføre i jobb med talegjenkjenning på norsk

Mange er i dag utenfor arbeidslivet fordi de ikke er fysisk i stand til å skrive på pc. Bruk av talegjenkjenning, dvs. programvare for å kunne styre datamaskinen og diktere tekst ved hjelp av tale, kan være et viktig enkeltbidrag for å få disse i arbeid. Slik teknologi finnes i dag innen de store språkgruppene, men ikke på norsk.

I april i år ble det gitt ut en rapport fra «Forprosjekt om talegjenkjenning på norsk» der det anslås at talegjenkjenning kan ha betydning for status på arbeidsmarkedet for 46 550 uføretrygdede. Selv med en liten andel av disse tilbake i jobb vil de samfunnsøkonomiske besparelsene være betydelige. Gjennomsnittlig samfunnsøkonomisk gevinst ved å få en yrkeshemmet person i arbeid ble i 2005 i forbindelse med NAV-reformen anslått til kr 250 000. Til sammenligning vurder forprosjektet kostnaden ved å tilpasse eksisterende talegjenkjenningsteknologi til norsk til ca. 13 millioner kroner. Et noe forenklet regnestykke viser dermed at dersom kun 52 personer kommer i jobb ved hjelp av talegjenkjenning vil kostnaden være tilbakebetalt innen ett år.

Vi oppfordrer regjeringen til snarest å sette i gang tiltak slik at talegjenkjenning blir tilgjengelig på norsk. Programvaren kan være klar i løpet av 12-18 måneder – har vi råd til å vente?

Håper å høre fra dere for å se nærmere på om vi kan ha felles interesse av få realisert talegjenkjenning på norsk.


http://www.nrk.no/programmer/sider/spraakteigen/

18. go 25.3.12 and Talegjenkjenning på norsk

Det gjelder programmet Språkteigen fra 18. og 25.3.12 and Talegjenkjenning på norsk.


Teknisk Ukeblad[rediger | rediger kilde]

Norske forskere kan revolusjonere automatisk talegjenkjenning.[rediger | rediger kilde]

Av  Norunn K. Torheim, VERDIKT

Publisert: 24. juni 2012 kl. 13:22 -    Oppdatert: 9. august 2012 kl. 09:54

http://www.tu.no/it/2012/06/24/skal-gjenkjenne-alle-sprak

Ny teknologi som gjør at datamaskiner gjenkjenner alle språk uten at de må lære hvert språk først, kan revolusjonere automatisk talegjenkjenning.

Dersom maskiner blir bedre til å gjenkjenne det vi sier, kan vi diktere maskinen istedenfor å bruke tastatur.

Teknologien kan også brukes til å søke i lydarkiv, noe det er et økende behov for etter som bruken av lydfiler og film på internett, øker.

Talegjenkjenning er vanskelig fordi vi uttrykker oss annerledes muntlig enn skriftlig.

I tillegg kan det være store variasjoner fra person til person blant annet på grunn av ulike dialekter.

Forskere har jobbet med automatisk talegjenkjenning (automatic speech recognition – ASR) i femti år.


DN

NTB

Publisert: 14.10.2005 - 12:35 Oppdatert: 14.10.2005 - 12:35

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article615755.ece

Regjeringen vil at NRK skal fortsette arbeidet med å få utarbeidet ny teknologi for talegjenkjenning, slik at direktesendte program kan bli tekstet. 4 millioner kroner er satt av til dette arbeidet, slik at hørselshemmede skal få like stor tilgang til nyheter og aktualiteter, og dermed kan delta i samfunnsdebatten. (©NTB)


Språkteigen 25.03.2012[rediger | rediger kilde]

http://m.nrk.no/mobilradio/podcast-detail.jsp?rss=spraakteigen

En bank av lyder

En omfattende samling av innleste norske ord og setninger må til for å lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale. Den nasjonale Språkbanken har gitt trondheimsfirmaet Lingit i oppdrag å lage en slik taledatabase. Lingit-direktør Torbjørn Nordgård forteller at databasen skal stå ferdig til neste år. Den skal brukes både til å utvikle norsk taleteknologi, og til språkforskning. Systemutvikler Dyre Meen og fonetiker Jørn Almberg lager manuskripter som siden skal leses inn i basen. Det kommer i alle fall til å være 20.000 ord i samlingen, forteller Dyre Meen. -Norsk er et lite språk, og det er ikke kommersielt interessant for Microsoft og andre store aktører som lager talegjenkjenningsprogrammer. Det sier NTNU-professor Torbjørn Svendsen, en av landets fremste forskere på talegjenkjenning. Han mener det derfor er høyst usikkert når vi får et norsk talegjenkjenningssystem som egner seg til daglig bruk for blant andre funksjonshemmede. Språkforsker Tor Erik Jenstad etterlyser dialektord knyttet til både påske og vårløsning. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.

Språkteigen 18.03.2012[rediger | rediger kilde]

http://m.nrk.no/mobilradio/podcast-detail.jsp?rss=spraakteigen

Må snakke engelsk

For mange funksjonshemmede er et talestyrt dataprogram eneste mulighet til å bruke PC. En av dem er muskelsyke Mosken Bergh. Hun betjener PC-en sin ved å snakke til den i stedet for å bruke tastatur. Men siden det ennå ikke finnes et slikt system som kjenner igjen norsk tale, må Mosken Bergh gi alle kommandoer på engelsk. Det er også svært vanskelig å navigere på norske nettsider. -Med et norsk system ville hverdagen min vært helt annerledes, mener Mosken Bergh. -Dette er et demokratisk problem, sier språkforsker Gunn Inger Lyse ved Universitetet i Bergen. -Så lenge vi mangler et norsk talestyrt dataprogram, vil en hel gruppe mennesker være avskåret fra å bruke de digitale kommunikasjonskanalene vi andre har tilgang til. Finnes det et nynorsk ord for ubebodd? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne uken. Programleder er Ann Jones.

Professor i språkteknologi Torbjørn Svendsen i media om taleteknologi[rediger | rediger kilde]

forskning.no - 9.4.2009 - Språkteknologien gjør fremskritt igjen[rediger | rediger kilde]

http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216201

Svendsen:

Mangelen på språkdata har vært en hovedutfordring for utviklingen av språkteknologi i Norge.

– Det er like komplisert og dyrt å utvikle språkteknologi for et lite språk som norsk, som for de større verdensspråkene. Det gjør ikke saken lettere at vi har to offisielle målformer og et utall dialekter, forteller professor Torbjørn Svendsen ved NTNU.

– Det er like komplisert og dyrt å utvikle språkteknologi for et lite språk som norsk, som for de større verdensspråkene. Det gjør ikke saken lettere at vi har to offisielle målformer og et utall dialekter, forteller professor Torbjørn Svendsen ved NTNU.

– Det er åpenbart behov for langt mer, og både NTNU og Sintef har en rekke aktiviteter på området. Språket er en viktig kulturbærer, og det er viktig at vi får utviklet språkteknologi også på norsk, påpeker Svendsen.

I en annen artikkel også forskning.no står:

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/308184

Krevende norsk talegjenkjenning

Ifølge Svendsen er det norske språket generelt en stor utfordring når man jobber med talegjenkjenning.

– Språk har så stor variasjon at det er vanskelig å modellere. Det norske språket som har to målformer, mange dialekter, mange tillatte ord, bøyninger, sammensatte ord og som mangler uttalenorm, er ekstra krevende, sier Svendsen.

For å demonstrere den store variasjonen i språket vårt viser han til en rekke måter folk kan si noe så enkelt som et klokkeslett på. For eksempel kan 20.05 sies som fem over åtte, tjue null fem, cirka åtte eller åtte på kvelden.


Statsbudsjett 2006[rediger | rediger kilde]

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjett-2006/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Talegjenkjenning---fjernsyn/

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/kkd/Nyheter-og-pressemeldinger/2005/styrking_av_tiltak_for_dove_og.html?id=256850

Talegjenkjenning - fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til teknologi for talegjenkjenning for teksting av direktesendte program på fjernsyn. Tiltaket vil sikre at hørselshemmede og normalhørende får lik tilgang til nyheter og aktualitetsstoff i fjernsynssendingene, slik at også hørselshemmede kan delta aktivt i samfunnsdebatten. Det foreslås en ordning hvor utgiftene deles mellom staten og allmennkringkasterne (NRK og TV2).

Se også pressemelding om taleteknologi fra Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med budsjettforslaget for 2006.